kunnskap og løsninger som grunn-
lag for en internasjonalt konkurran-
sedyktig næringsutvikling knyttet til
energisektoren.
­ Verdiskapingspotensialet er en høyt
hevet fane, sier han og understreker
at Renergi er et brukerstyrt program.
Potensial for kommersialisering står sen-
tralt både i strategiprosessene og når
prosjektsøknader evalueres.
Forskningsmakt
­ Enkelte mener at for mye forskningsmakt
er blitt samlet i Forskningsrådet?
­ Jeg vil snakke for Renergi, og jeg er
ikke i tvil om at det er en stor fordel å
ha både teknologisk og samfunnsfag-
lig forskning under én strategi, slik at
man kan tenke samlet. Videre ser vi at
grunnforskning og anvendt forskning
henger i hop. Den anvendte forskningen
trenger forskningsinfrastruktur som for
eksempel avansert laboratorieutstyr og
testfasiliteter.
En annen klar fordel, i hver fall i forhold
til industri, er at vi har kunnskapen om
hva som virker og ikke virker i innova-
sjon, og den er veldig lik i energi som i
medisin, prosessindustri og IKT. Men
det er viktig å vite at vi sitter ikke og er
eksperter og evaluerer. Vi er eksperter på
evalueringssystemer. Ekspertene vi bru-
ker, er tatt fra den samme virkeligheten
som industrien lever i, for å bistå med å
evaluere hva som er gode prosjekter ­
om de er organisert riktig, om de riktige
aktørene er med, om ideen er genuin ny
og så videre.
Fou-kutt i energiselskapene
FoU-innsatsen i norske industriselska-
per er svært ulik. Haaland trekker fram
Nexans og ABB som eksempler på aktive
brukere av forskning:
­ Teknologileverandørene er nødt til
å forske, ellers overlever de ikke. For
eksempel har Nexans hatt en jevn FoU-
aktivitet med veldig fokus på stipendi-
atutdanning, og på den måten har de
sikret at deres kjernevirksomhet er blitt
her i landet.
Men i energiselskapene har fors-
politiske systemet. Vi skal forsyne politi-
Det skal være for lite penger
kningsinnsatsen gått radikalt ned siden
kere med kunnskap de kan stole på.
I fjor høst mottok Renergi 170 søknader 1990-tallet. Fellesforskningskulturen som
­ Tyder søknadsmengden til Renergi om støtte til prosjekter. Mange av dem vi hadde i denne sektoren, forsvant i stor
på at stadig flere i industrien vil være kom fra næringslivet, og kvaliteten på grad med dereguleringen på 1990-tal-
med på å utvikle fornybar energi og løse søknadene var jevnt høy.
let. Vi får for lite nyskaping av den store
klimautfordringen?
­Så Renergi skulle hatt enda flere mil-
kapitalen som ligger i energiselskapene.
­ Ja, absolutt. Radikale ting har skjedd lioner å dele ut?
Så har vi noen unntak, som Lyse og Nord-
i løpet av de siste fem årene. Mens olje-
­ Det høres litt rart ut å si dette, men Trøndelag Energiverk (NTE), med noen
sektoren er på vei ned og gass fortsatt det skal være mindre penger enn det er veldig bevisste satsinger for å posisjonere
på vei opp, ser mange selskaper fra disse behov for. Det må være en konkurranse seg for en framtidig energiforsyning som
sektorene at det her er interessante mulig-
om offentlige midler, ellers vil vi sløse ser annerledes ut enn den vi har hatt
heter som de har kompetanse til å gjøre bort penger, svarer Haaland.
historisk.
seg nytte av, sier Haaland.
Et av målene til Renergi er å utvikle
En skog av kompetanse
Haaland begynte i Forskningsrådet i 1994.
«Verdiskapingspotensialet er en høyt hevet fane.»
Han har jobbet med flere av forløperne til
24 industrien | mars 2010 | www.industrien.no

---